Seychellene minner umiskjennelig om den klassiske forestillingen om paradis. De grønne fjellene og mykt avrundede granittknausene danner et dekorativt bakteppe for de hvite sandstrendene, der palmer står og nikker til hverandre og det turkisblå vannet rytmisk og beroligende bølger inn mot bredden. Kjempeskilpaddene strekker sin lange hals under det tunge, mørkegrå skallet, de grønne gekkoene beveger seg i raskere ritt, og papegøyene skvatrer mellom palmebladene.
Øygruppen stiger bratt opp av Indiahavet 1800 kilometer utenfor Afrikas østkyst og består av litt mer enn hundre korall- og granittøyer. Den fikk selvstendighet fra Storbritannia i 1976 og er hjemsted for en lang rekke endemiske fugle- og dyrearter. Hopper man i vannet iført snorkel og dykkermaske, vil man kunne hilse på blant annet klovnefisk, papegøyefisk og verdens største fisk, hvalhaien – en fredsommelig kjempe som lever av plankton og småfisk, men kan bli opptil 16 meter lang og veie 13 tonn.
Dagdriverliv og avslapping ved stranden er blant de mest populære beskeftigelsene på Seychellene. Ifølge en vurdering av verdens 20 beste strender ligger tre av de utvalgte her på Seychellene. Når man er ferdig med fotturene på den største øya Mahé, der langt de fleste av republikkens 80 000 innbyggere bor, når man har sett det hele ovenfra i den høytliggende nasjonalparken, Morne Seychellois, eller har samlet opp appetitt på det sansepirrende kryddermarkedet i hovedstaden Victoria, kan man fortsette reisen med å sette tennene i en carri coco – en mild karrirett med kingfish, som simrer i kokos. Ferien på Seychellene er også en opplevelse for gourmeter. Når man har dykket i korallrevet rundt den nest største øya Praslin, latt inntrykket av de svarte papegøyene som streifer rundt mellom palmene, bunnfelle seg, eller har latt sansene bli stimulert av orkideer og vill vanilje, som kan sees overalt, kan man gå i krig med Daube – en søt gryterett servert med fersk, nyfanget blekksprut. Når man har beundret klippeformasjonene og de fine tradisjonelle husene på La Digue, kan reisen fortsette med oksekjerre til nærmeste spisested, der menyen kan by på salade de palmiste – palmehjertesalat – eller tec-tec, skalldyrs- og gresskarsuppe. Og når man har innstilt objektivet og tatt feriebilder av de flere hundre kilo tunge kjempeskilpaddene på Aldabra, kan man rense svelget og skylle ned inntrykkene med saftig ananas, mango og papaya.
Seychellenes kjøkken er kreolsk, og det hele er en forfinet blanding av fransk estetikk, asiatisk lynsteking og indiske karriretter. Her er maten krydret og uten mangel på eksotiske råvarer. Den største naturlige kapitalen er fisk og skalldyr, som finnes i overflod rundt om på paradisøyene. Det er registrert mer enn tusen forskjellige arter under havflaten. I tillegg til kingfish og blekkspruter står barrakuda, krabber og kjempereker øverst på menyene, mens papegøyefisk og haibiff er mer sjeldne bekjentskaper.