Bhutan er et av verdens mest isolerte land – fordi det ligger midt i Himalayas fjellverden, og fordi regjeringen fører en helt bevisst politikk for å sikre at det skal fortsette å være det. Bhutan er derfor ennå nesten helt upåvirket av den moderne utviklingen og virker på besøkende som et uberørt middelaldersamfunn der få ting har endret seg siden landet ble buddhistisk på 700-tallet e.Kr.
Bhutan ligger på Himalayas sørskråning og grenser til India i sør og til Tibet i nord. I den nordlige delen av Bhutan når fjellene opp til over 7000 meters høyde. De skråner nedover til Duars-sletten, som bare ligger 200 meter over havet. De trange dalbunnene er oppdyrket eller brukes som beitemarker for yakdyr eller ponnier, mens skråningene er dekket av urgammel skog. De høyeste tindene i Bhutan er dekket av evig snø og har et barskt og forblåst klima, mens slettelandet mot sør er dekket av tropisk jungel med heftig monsunregn og varme somrer.
Tre fjerdedeler av Bhutans befolkning er buddhister. De fleste av de øvrige er hinduer, men samfunnet er dypt preget av den tibetanske formen for buddhisme. Det finnes bare noen få byer, og de er små. Ikke en eneste kan nærme seg hovedstaden Thimbus størrelse med nesten 100 000 innbyggere. De fleste bhutanere bor i landsbyer i fjell eller daler der de dyrker ris, appelsiner eller te. Overalt i landet ser man buddhistiske templer og klostre, og på strategiske punkter ligger de store dzongene – store, festningslignende bygningskomplekser som rommer både sivil administrasjon og munkemenigheter. Først i 1974 fikk den internasjonale pressen adgang til landet for å overvære kroningen av den daværende kongen, Jigme Singye Wangchuk. Inntil da opprettholdt Bhutan en nesten fullstendig isolasjon. Hvis man ikke hadde myket opp isolasjonen den gangen, ville landet likevel ha hatt vanskelig for å holde verdenspressen utenfor, ettersom det i 1990 kom til blodig oppstand blant Bhutans nepalesiske mindretall. Nepaleserne anklaget Bhutan for undertrykkelse og flyktet i store horder vestover til Nepal.
Reiser til Bhutan har ofte ett av to temaer, nemlig trekking (fjellvandring) eller buddhisme. Siden landet ligger på sørsiden av Himalaya, er der både høye, snødekkede tinder og mindre bratte klipper å velge mellom for vandreentusiaster. Om våren blomstrer fjellene, og været blir vakkert og innbydende, mens vinteren er høysesongen for fuglekikkere, som kan få tilfredsstilt sin nysgjerrighet i den lavtliggende jungelen. Se nærmere på de forskjellige områder her: Kart Bhutan. I Bhutans mange ”dzonger” blir det holdt store buddhistiske fester, der munkene iført demonmasker og fargerike drakter danser tradisjonelle danser i dagevis. Har man først overvært en slik på en og samme tid både høytidelig og løssluppen fest, vil man vanskelig la se imponere av andre religiøse og åndelige begivenheter senere.
En ferie i Bhutan vil nesten uunngåelig inneholde buddhistiske helligdommer i en eller annen form. Bumthang er landets eldste og viktigste buddhistiske by. Den strekker seg over flere daler. Av disse huser Choskor utallige templer, ”dzonger” og palasser. Hovedstaden Thimbu med den middelalderlige atmosfæren ligger vakkert til på en skogkledd åsside og er verdens eneste hovedstad uten trafikklys. Landets mest berømte munkekloster heter Taktshang Gomba og ligger i 900 meters høyde på en klippeside. Her blir lyden av rislende vann og susende vind bare avbrutt av munkenes sang.
Det er massevis av muligheter for en spennende og høyst usedvanlig reise i Bhutan. Men man bør skynde seg, for myndighetene gjør hva de kan for å begrense turismen og holde den moderne utviklingen ute av landet. For eksempel er bare arrangerte gruppereiser tillatt, og alle turister blir avkrevd en daglig avgift av staten.