Laos er Asias glemte land – et land med gamle templer, frodig urskog og barske fjellområder som bare er befolket av stammefolk som har levd isolert her i århundrer. Barfotede munker går hver morgen rundt i byene med sine matskåler og mottar gaver fra befolkningen. Å reise i Laos er som å reise tilbake i tiden. Ikke mye er endret siden 1975, da kommunistene overtok makten. Og før den tid kan man heller ikke si at utviklingen dundret fremover.
Laos strekker seg over 1000 kilometer fra de fjellrike områdene i nord til de lavtliggende elveslettene i sør. Store deler av Laos' fjell og høysletter er dekket av uberørt regnskog, og det primære jordbruksområdet ligger langs Mekong-elvas bredder i sør. Eldgammel urskog dekker over halvdelen av Laos og gir gunstige levekår for spesielle dyrearter som den indokinesiske tigeren, den asiatiske elefanten, den kjempestore gauroksen og den svært sjeldne saolaoksen.
Det nåværende Laos bestod i mange århundrer av en rekke mindre, stridende kongeriker. Av disse var Lang Xang, som betyr "Millioner elefanters land", det mektigste. Landet var en kort tid erobret av Thailand, som måtte overgi det til Frankrike og Fransk Indokina på slutten av 1800-tallet. Omkring andre verdenskrig var Japan en tur innom, før Laos fikk sin endelige selvstendighet fra Frankrike i 1954. Deretter var det borgerkrig mellom kommunister, monarkister og høyreorienterte. Kommunistene vant og har styrt Laos siden 1975. Men det har ikke betydd fred for laotene. I 1980-årene var Laos besatt av nabolandet Vietnam, og under Vietnamkrigen ble landet bombet så flittig av amerikanerne at det endte som historiens mest bombede land. De flester laoter lever av jordbruk og dyrker særlig ris, kaffe og tobakk. Hovedreligionen er buddhisme, men stammefolkene i fjellområdene er fremdeles animister eller åndedyrkere, slik de har vært i århundrer.
Reiser i Laos blir litt besværlige – eller eksotiske – fordi Laos ikke har noen jernbaner, og fordi bare deler av veinettet kan brukes hele året. Mekong-elva og sideelvene er landets viktigste transportveier, og et krysstokt på Mekong er derfor en opplagt reiseform som bringer de reisende langt rundt i Laos. Selvfølgelig er det også mulig å benytte landeveien, og der er masser av spennende steder å besøke. Mange av Laos' viktigste templer ligger i Vientiane, en søvnig hovedstad som er en av verdens minste. Frem til begynnelsen av 1990-årene var motoriserte kjøretøyer et sjeldent syn i gatene, og syklistene og fotgjengerne setter fremdeles dagsordenen i den lille hovedstadens gater. Et fast punkt på alle ferier i Laos er den mystiske Krukkesletten. Ingen har ennå kunnet forklare hvorfor flere hundre kjempemessige krukker hogd ut i massiv stein står spredt utover en høy, fjerntliggende slette øst for Luang Prabang. Krukkene veier opp til seks tonn, og man tror de er 2000 år gamle. Luang Prabang er en gammel kongeby omkranset av fjell med vakre fosser. UNESCO har beæret byen med en plass på listen over verdens kulturarv på grunn av de fine, gamle bygningene fra kolonitiden og de mange buddhistiske templene. I Pak Ou-grottene 25 kilometer fra Luang Prabang finner vi noen av Laos' viktigste kulturskatter. Tusener av gamle buddhafigurer fra hele landet er innsamlet gjennom århundrer og plassert i de dype grottene ved bredden av Mekong. Spektakulære naturopplevelser er det også rik mulighet for i Laos, for eksempel ved Sørøst-Asias største fossefall Khone Phapheng, der de sjeldne Irrawaddy-delfinene lever.