Hviterussland går offisielt under navnet Republikken Hviterussland og ligger i den østlige delen av Europa. Det har for mange gått for å være et ukjent og lukket land. I Hviterussland finner du praktfulle UNESCO-fredede slott, mektig stalinistisk arkitektur i Minsk, bevegende og dramatisk historie i byen Brest og betagende vakker natur som f.eks. kan ses i nasjonalparken Belovezjskaja Pusjtsja, som byr på urskog og bisonokser. I Hviterussland vil du bli møtt av en veldig gjestfri befolkning.
Hviterussland er et lavtliggende land. Det høyeste punktet ligger 346 meter over havflaten, og landskapet består hovedsakelig av kupert morenelandskap. Landet har en flott og uberørt natur med store våtområder og den siste resten av den urskogen som en gang dekket det meste av Europa. Skogene dekker en tredjedel av landets areal.
Dagens Hviterussland ble befolket av slavere under de store folkevandringene i Sentral-Europa omkring 400–500 år e.Kr. Etter mongolske invasjoner på 1200-tallet ble Hviterussland en del av det litauiske hertugdømmet, som senere ble slått sammen med Polen. Det polsk-litauiske riksfellesskapet lå i krig med sine omgivelser i flere hundre år, helt til det ble oppdelt mellom sine naboer i slutten av 1700-tallet. Størstedelen av Hviterussland ble innlemmet i det russiske tsardømmet. Etter den russiske oktoberrevolusjonen i 1917 erklærte Hviterussland seg selvstendig, men etter bare to år ble landet gjort til en del av Sovjetunionen. Andre verdenskrig var en katastrofe for Hviterussland. Stalins terror ble avløst av tyskernes henrettelser og deportasjoner, og 90 % av byen Brest ble jevnet med jorden. I 1944 gjenerobret den sovjetiske hæren landet. Stalin gjenoppbygde blant annet Minsk, og Hviterussland ble et svært viktig industriområde i Sovjetunionen.
Hviterussland ble selvstendig 25. desember 1991, da Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikken erklærte landet uavhengig etter Sovjetunionens sammenbrudd. Man har ikke ignorert de 70 årene da landet var en del av Sovjetunionen. Mange gater og plasser har fremdeles navn fra den sovjetiske perioden. Økonomisk har det bare skjedd få endringer siden sovjettiden. Store statseide virksomheter dominerer næringslivet, og det finnes bare få privateide firmaer.
Minsk er hovedstad i Hviterussland og har ca. 2 mill. innbyggere. Den har flere ganger stått på randen til utslettelse, og etter andre verdenskrig var 80 % av byen ødelagt. Halvdelen av byens befolkning omkom, deriblant de fleste av byens 50 000 jøder. Etter krigen ble Minsk gjenerobret av den sovjetiske hæren, og en gjenoppbygging av byen kom i gang. Arkitektonisk er byen et stalinistisk mesterverk med brede paradebulevarder, praktfulle byggverker og overdimensjonerte statuer. Også en del av byens gatenavn vekker minnelser om sovjettiden, med gater som Leningate, Marxgate og Engelsgate.
Det er i dag en kosmopolitisk stemning over Minsk. Det er en moderne by med smarte kafeer, spennende restauranter og livlige nattklubber – og byen betegnes av mange som en av verdens reneste byer.