Taklyset dempes, stearinlysene blafrer, en enkelt stol skraper. Silhuettene av en trio tar plass nedenfor baren. Andektig stillhet i et lokale som et sekund tidligere gjenlød av høyrøstet samtale. Så slår violaen an takten, og sangerinnen fyller rommet med sin kraftfulle, nasale stemme. Strofer og lengsel og kjærlighet som er mer smertefull enn døden. Gjestene sluker ordene og musikken – noen med kjennermine, andre med skjelvende lepper. Fadoen er lyden av Portugal og et uunngåelig og uavrystelig minne på ferien i Lisboa og andre portugisiske byer.
Alfama er et av Lisboas mest fargerike kvarterer, der mange jøder slo seg ned etter den spanske inkvisisjonen, og der de melankolske fado-sangerinnene inntar barene når mørket faller på. Fadoens store stemme var den legendariske Amalia Rodrigues, som da hun døde i 1999, fikk en statsbegravelse fulgt av tre dagers landesorg. Man kan se graven hennes i Santa Egracia-kirken, og hjemmet hennes kan besøkes i Casa-Museu Amalia Rodrigues. Her forteller bilder, møbler, garderober og smykker om fadoens dronning, som også fikk berømmelse langt utenfor Lisboa og Portugals grenser.
Et annet av Lisboas spennende kvarterer er det ikke mindre sjarmerende Bairro Alto på høydedraget motsatt Alfama. Her er en av de mest interessante attraksjonene overraskende nok en heiskonstruksjon, nemlig den spennende Elevador de Santa Justa, skapt av Gustave Eiffels elev Raoul Mesnier du Ponsard i begynnelsen av 1900-tallet. Det gamle arbeiderkvarteret er også hjemsted for den bratte Gloria-trikken og mange morsomme butikker, fiskerestauranter, nattklubber og byens botaniske hage. Det er også i Bairro Alto man kan oppleve den største samlingen av portugisisk kunst fra 1100–1800-tallet på Museu Nacional de Arte Antiga og parlamentet, som holder til i et gammelt benediktinerkloster fra 1500-tallet – Portugals velmaktsdager.
En halv times tur med trikk fra Lisboas sentrum ligger bydelen Belém, som betyr Betlehem. Det var her ved Tejo-elvas munning de store sjøfarerne drog ut for å oppdage verden. Det blir markert av Monumentet for portugisiske oppdagelsesreisende, eller Padrão dos Descobrimentos, som ligger helt nede ved vannet. Monumentet er passende utformet som et skip og avbilder blant andre Henrik Sjøfareren, en av mennene bak grunnleggelsen av Portugal som sjøfartsnasjon og kolonimakt.
Blant andre berømtheter på monumentet er Vasco da Gama, som vant sjøveien til India, Pedro Álvares Cabral, som oppdaget Brasil, og Ferdinand Magellan, den første som seilte kloden rundt. På plassen ved siden av monumentet er oppdagernes reiser avbildet i mosaikk, og fra toppen er det en fantastisk utsikt over Tejo. Belém bør også oppleves på grunn av det UNESCO-beskyttede klostret Mosteiro dos Jerónimos – en av Portugals mest opplevelsesverdige bygninger – og utsiktstårnet Torre de Belém, som ble bygd i 1515 for å forbedre hovedstadens sikkerhet. Endelig skal man ikke gå glipp av et besøk på det berømte konditoriet Pastéis de Belém.
En annen severdighet som ikke må forsømmes på en reise til Portugal og Lisboa, er Parque das Nações, Folkets Park, som huset den storstilte verdensutstillingen Expo 98, og som i dag huser en lang rekke interessante severdigheter, ikke minst sansepirrende arkitektur. Ta metroen dit, for Lisboas undergrunnssystem er et fornemt eksempel på at infrastruktur og offentlige transportmidler ikke behøver å være kjedelige. Hver eneste stasjon har sitt eget personlige preg og er et lite kunstverk i seg selv.
Portugal er naturligvis mye mer enn Lisboa. Det 11 millioner store nabolandet til Spania på den iberiske halvøya rommer også muligheter for minneverdige utflukter til slottenes by, Sintra, til dagdriverliv og badeferie i Albufeira og andre av de vakre byene på Algarvekysten, til historiske opplevelser i den gamle romerske byen Conimbriga og til ferie i portvinens tegn i Porto og omegn. I Atlanterhavet ligger dessuten to portugisiske øygrupper som er perfekte til badeferie: Madeira og Asorene. Begge disse øygruppene har vært kjent i årtusener, men det var først på 1400-tallet at portugiserne gjenoppdaget dem. Asorene ble "oppdaget" i 1427 av en av Henrik Sjøfarerens kapteiner. Den tidligere så store sjøfartsnasjonen har ikke lenger samme maktposisjon i verden, og eventyrerne blir mest hjemme i Portugal. Men det er nå også mange gode grunner til å oppdage Portugal.