Fra toppen av Borghøyden i Bratislava rekker øyet langt, langt ut i Slovakia. Nedenfor flyter Donau, og moderne betongbroer og rustne jernbroer forbinder det gamle Bratislava med det nye. På den ene siden av elva tårner betongsiloene seg opp som et minne om kommunismen og dens estetikk, og på den andre siden stråler rokokkopaleene og vitner om sentraleuropeisk prakt og velstand.
Det slovakiske landskapet er preget av fjellkjeden Karpatene, som dekker den nordlige halvdelen av landet med Tatrafjellene langs grensen til Polen. Her er det storslåtte landskaper med spennende dryppsteinshuler og Slovakias høyeste punkt, Gerlachovský stít, som med sin 2654 meter høye spiss også er det høyeste i hele Karpaterfjellkjeden. I og omkring fjellene er det store, fine kursteder med svovelholdig vann. Lavlandet på Donausletten er et fruktbart landbruksområde der det dyrkes hvete, bygg, sukkerroer, frukt, tobakk og vindruer.
I Malá Fatra nasjonalpark er det en vakker fjelldal med et vell av skogkledde skråninger som er innhegnet på alle sider av elver: Varinka, Turiec, Rajcanka, Zazrivka og Orava. Ved Orava-elva ligger dessuten den gamle middelalderborgen Oravský hrad kilt inn i et litt mer enn hundre meter høyt klippefremspring. Også i Slovensky Raj naturpark er naturen guddommelig. Her har vannet gravd dype grøfter, slukter og kløfter inn i kalksteinsfjellene. I et virvar av turruter er det nok til mange dagers utfoldelser i det man kaller ”Det slovakiske paradis”.
Det nåværende Slovakia var en del av kongeriket Ungarn, og av det forente keiserlige og kongelige monarkiet Østerrike-Ungarn frem til 1918, da det ble en del av den nye staten Tsjekkoslovakia. Fra 1945 ble Tsjekkoslovakia kommunistisk styrt, og landet var under sterk innflytelse fra Sovjetunionen frem til 1989. Etter Sovjetunionens fall har Slovakia vært en uavhengig stat siden 1993, da Tsjekkoslovakia ble offisielt oppløst, og etter 15 års tilvenning til vestlig markedsøkonomi er landet nå et av EUs nye medlemsland. 450 000 av slovakene bor i Slovakias hovedstad, som folder seg ut på begge sider av Donau, tett ved grensen til Østerrike og Ungarn, og heller ikke langt fra Tsjekkias hovedstad, Praha.
I borgen på toppen av Bratislava hadde den ungarske kongefamilien en gang sin residens, og her blir en del av Slovakias historie presentert gjennom myntsamlinger og gamle nasjonalartefakter. Bratislava var i flere hundre år hovedstaden i Det ungarske riket, da ungarerne flyktet fra Budapest på retrett fra den fremstormende osmanske hæren. Den slovakiske regjeringen hadde en gang sitt sete her på Borghøyden, men parlamentet ligger nå nedenfor i den gamle bydelen, Stare Mesto, sammen med en lang rekke fine paleer.
De vakre bygningene og mest opplagte severdighetene ligger i den gamle bydelen, deriblant Palffypaleet, som er utstillingssted for moderne kunst og flamske mestre, og Mirbachpaleet fra 1770, som foruten å være kunstgalleri også jevnlig kan tilby lokaler med høyt tak til klassiske konserter. Bratislava viser seg også fra sin vakre side rundt det gamle renessanserådhuset fra 1300-tallet, som rommer et museum med blant annet torturinstrumenter, og Sankt Martin-domkirken, som med sitt 85 meter høye tårn dominerer den gamle delen av Bratislavas skyline. Broen Novy Most forbinder den gamle bykjernen med forstaden og boligområdet Petrzalka, som er et skoleeksempel på kommunistisk estetikk: tårnhøye betongsiloer så langt øyet rekker.
Utenfor Bratislava, der elvene Donau og Morava møtes, er det mulig å besøke ruinen av Devinslottet, som i århundrer fungerte som festning før det ble smadret av Napoleons tropper i begynnelsen av 1800-tallet. På terskelen til Bratislava ligger også fjellkjeden De små Karpatene – eller Malé Karpaty – med sine grønne, skogkledde skråninger, der det blant annet er mulig å stifte bekjentskap med slovakisk vinproduksjon.