Cuba
headline Cuba
Cuba er for de fleste ensbetydende med rom, revolusjon og store sigarer. Men Cuba er også historiske kolonibyer, interessante museer og tropiske sandstrender. Her får du oppleve pulserende salsarytmer, grønne enger med meterhøye sukkerrør og murmalerier som hyller revolusjonshelten Che Guevara. Og som reisende i Cuba blir man heller ikke snytt for verken rom eller sigarer.
citizens
11,1 mill.
capital
Havana
language
Spansk
Cuba
Cubas natur og geografi
Cuba er Karibias største land. Den langstrakte øya på 1200 kilometers lengde ligger mellom Det karibiske hav og Atlanterhavet. Fra Cubas nordligste punkt er det ca. 150 km til Florida, og fra vestspissen er det omtrent like langt til Yucatanhalvøya i Mexico. Det nordlige Cuba er flatt, mens terrenget i sør og er mer variert med et par fjellkjeder med grønne, bølgende bakker. Landets høyeste punkt er Pico Turquino på 2005 meter. På tross av at hovedøyas to kyster på det bredeste bare ligger 191 kilometer fra hverandre, er de svært forskjellige. Mens nordkysten hovedsakelig består av sandstrender kantet av korallrev, er nesten hele sørkysten sumpet. De fleste og de største av Cubas over 4000 små øyer og skjær, ligger langs den nordlige kysten. Cubas klima er tropisk, med regnsesong fra mai til oktober. Den varmeste måneden (juli) har 28° i gjennomsnitt, mens januar har 22°. Den nordøstlige kysten rammes av og til av orkaner.
Cubas befolkning og historie
Av Cubas 11,1 millioner innbyggere er de fleste etterkommere av spanske koloniherrer og afrikanske slaver. Den første spanjolen på Cuba var Christoffer Columbus, som gikk i land her på sin første reise til Amerika i 1492. Deretter skjøt det fart i den spanske koloniseringen, og den opprinnelige indianske befolkningen ble raskt utryddet. Til gjengjeld fikk befolkningstallet et oppsving da afrikanske slaver ble innført som arbeidskraft til de nyopprettede kaffe- og sukkerplantasjene. Spanjolenes styre i landet var krasst og undertrykkende og fremkalte flere opprør gjennom århundrene. Men cubanerne trengte likevel hjelp fra amerikanerne for å kaste ut spanjolene, noe som skjedde i 1898 etter den spansk-amerikanske krigen. Cuba ble en selvstendig republikk etter en fireårig overgangsperiode med amerikansk administrasjon. Inntil 1959, da Fidel Castro tok makten og begynte sin kommunistiske revolusjon, var USAs innflytelse nokså allestedsnærværende. Men med Castros seier over den forrige diktatoren Fulgencio Bastista, overtok Sovjetunionen USAs tidligere status som Cubas beste venn. USA har likevel ikke helt gitt opp sine interesser i landet, og er for eksempel til stede med den omdiskuterte Guantanamo-basen i det sørøstlige Cuba. Basen ble opprettet allerede i 1903 da Cubas selvstendighet fremdeles var helt ny, noe som gjør basen til USAs eldste oversjøiske flåtebase. Mange cubanere er i likhet med amerikanerne ikke så glad i Castro og hans regjeringsform. Siden revolusjonen har over én million innbyggere flyktet, hovedsakelig til Florida og Mexico. De sosiale forholdene er likevel blitt betydelig bedre under Fidel Castros styre. Før revolusjonen var over halvparten av innbyggerne analfabeter. Det ble igangsatt en omfattende kampanje mot analfabetisme, og Cuba har nå det beste utdanningssystemet i hele Latin-Amerika, med gratis undervisning fra begynnelse til slutt.
Feriere på Cuba
Når man reiser til Cuba, må man forsøke å leve seg inn i det lokale tempoet og i det hele tatt ta litt lett på ting, for her tar ting tid. I tillegg til denne naturlig avstressende faktoren, har Cuba en masse å by på: et blomstrende kulturliv med en levende musikkscene, fargestrålende plakatkunst og et festlig årlig karneval. Utover det har Cuba vakre landskap, spennende kolonibyer og forlokkende sandstrender. I den arkitektoniske perlen Trinidad kan man nyte de utrolig velbevarte kolonibygningene, slenge seg på de eksotiske palmestrendene eller ta en dukkert i Det karibiske hav. Hovedstaden Havanna er med sine to millioner innbyggere Karibias største by og kan fremvise et kontrastfylt gatebilde preget av amerikanske biler fra 50-årene, rustne russiske Ladaer, hestevogner og kinesiske sykler. Havannas gamle bydel, grunnlagt på 1500-tallet, er av UNESCO erklært som en del av verdens bevaringsverdige kulturarv. Man forstår hvorfor når man beveger seg gjennom de smale, brolagte gatene, forbi tunge dører i massivt tre og under balkonger av smijern.
På Plaza de Armas, byens gamle paradeplass, står det trær. Der ble byens første byråd ble valgt, og innbyggerne i Havanna tillegger trærne nesten magiske krefter. Plassen er for øvrig omgitt av vakre, historiske bygninger som Castillo de la Real Fuerza, Havannas eldste fort, og El Palacio de los Capitanes Generales – et imponerende palass i barokkstil, som stod ferdig i 1791, klar til å huse den spanske koloniens guvernør. Et absolutt must på mange reiser til Cuba er en av fabrikkene som fremstiller de berømte sigarene. Her kan man se hvordan sigarene rulles i hånden og høre historien om hvordan indianerne på Cuba lærte europeerne å røyke. Uvanen spredte seg deretter til hele verden.
Har man behov for litt natur etter det røykfylte fabrikkbesøket, er Viñales-dalen et opplagt valg. Den frodige og fjellrike dalen er en av de mest naturskjønne stedene på Cuba. Klippene er Cubas eldste, og gjennom flere århundrer har vær og vind arbeidet iherdig med klippene og gjennom tidene formet hundrevis av hull med underjordiske elver og dryppstein i rare former. Enkelte av hulene var opprinnelig bebodd av indianere. I dalområdene dyrkes kaffe og verdens beste tobakk, kalt vueltabajo, mellom de særpregede butte kalksteinsplatåfjellene som kjennetegner området. Når man ferierer på Cuba, må man være forberedt på at byråkratiet og lønningssystemet kan gjøre selv de enkleste oppgaver vanskelige å gjennomføre. En porsjon toleranse og godt humør er derfor viktig å pakke med i kofferten, men så er man også sikker på å få en enestående opplevelse i et av Nord-Amerikas mest interessante land.
Se også artikkelen om vår Cuba-eksperts tips til opplevelser i Cuba: Cuba er mitt andre hjem
