Saint Kitts og Nevis
Reis til Saint Kitts og Nevis
De to øyene som utgjør minilandet Saint Kitts og Nevis, ble av den indianske urbefolkningen kalt henholdsvis "Den frodige øya" og "De vakre vannenes øy". Som disse navnene viser, hører Saint Kitts og Nevis til de mest naturskjønne øyene i Karibia. Man kommer hit for å utforske de regnskogskledde fjellene, gamle sukkerplantasjer og vakre saltsjøer – og selvfølgelig for å la tankene fly med sand mellom tærne, solstråler på nesen og et glass lokalbrygget rom i hånden.
Innbyggere
54 338
Hovedstad
Basseterre
Språk
Engelsk
Saint Kitts og Nevis
Geografi i Saint Kitts og Nevis
Saint Kitts og Nevis er en øystat i Det karibiske hav og består av den nesten sirkelrunde øya Nevis og den avlange Saint Kitts. Formen på den sistnevnte er slik at amerikanere raskt ser en baseballkølle som passer til den ballformede Nevis. Det lille øyriket ligger i beltet av Små Antiller sør for Guadeloupe og De nederlandske Antiller, vest for Antigua og Barbuda og nordvest for Montserrat. Landskapet på begge øyer er fjellrikt, og vulkanene i de sentrale delene er dekket av tropisk regnskog.
Saint Kitts og Nevis' historie
De 40 000 innbyggerne i Saint Kitts og Nevis er hovedsakelig av afrikansk avstamning. De får likevel selskap av et mindretall av britisk, portugisisk og libanesisk herkomst. Columbus hadde vært innom Saint Kitts på sin andre amerikanske reise i 1493, men de to øyene hadde hatt besøk av mange representanter for menneskerasen før den tid. De første indianerne ankom fra Florida 5000 år før Columbus. Deretter har skiftende indianerstammer avløst hverandre i årtusener, helt til europeerne satte en stopper for det. I årene etter Columbus' besøk bosatte noen få spaniere og franskmenn seg hist og her på de to øyene, men en egentlig kolonisering kom først i gang da britiske bosettere gikk i land på Saint Kitts i 1623. De karib-indianerne som den gangen levde der, lot i motsetning til indianerne på mange av naboøyene de nyankomne etablere kolonier uten motstand. Britene takket for karibenes imøtekommenhet ved å utrydde dem alle på et sted som senere ble døpt Bloody Point. Selv om indianerne nå var utryddet, hadde britene ikke Saint Kitts for seg selv. De måtte dele den med franske kolonister, og begge brukte øya som utgangspunkt for sin kolonisering av resten av Karibia. Nevis var franskmennene ikke interessert i, og en gruppe briter fra Saint Kitts tok seg over den tre kilometer lange strekningen mellom øyene og etablerte en liten koloni som ble styrt uten særlig mye forbindelse med naboøya. I 1713 hadde britene også fått full kontroll over Saint Kitts, og alle franskmenn måtte dra til Martinique og Guadeloupe. Etter 360 år som koloni fikk landet sin selvstendighet fra Storbritannia i 1983. Beboerne på Nevis ønsket enda mer selvstendighet og har siden prøvd å løsrive seg fra Saint Kitts og skape enda en karibisk lilleputtstat.
Naturseverdigheter i Saint Kitts og Nevis
Selv om strendene hverken er så mange eller så berømt som mange andre steder i Karibia, er det ingen grunn til å legge igjen badedrakten hjemme når man reiser til Saint Kitts og Nevis. Det er fine strender på begge øyer, og man kan fritt velge mellom klassisk hvit sand og den mer uvanlige gråsvarte sanden man ofte finner på vulkanøyer. Dykking og snorkling kan det også bli anledning til, og det lille landet har flere fine korallrev med både tropefisk i klare farger og større havdyr som haier, barrakudaer og havskilpadder. Landjordens natur kan oppleves på fotturer på fjellsidene i Saint Kitts mellom regnskogens meterhøye trær og kolibriene som flokkes rundt enhver blomstrende busk. Men bare de færreste stier er tiltrekkelig oppmerket, og det kan anbefales å bli med på en organisert tur med guide. Da får man også vite litt om de dyrene og plantene man møter på veien.
Kulturelle attraksjoner på Saint Kitts og nevis
Stillhet og avslapning skal stå høyt på ønskelisten hvis man vil ha det beste ut av en ferie på Saint Kitts og Nevis. Man kan likevel få luftet sin trang til tant og fjas når Saint Kitts hvert år i slutten av desember holder karneval og gatene fylles med sambaorkestre, utkledde dansere og håpefulle deltakere i den prestisjefylte calypsokonkurransen. Til tross for landets lille størrelse har en severdighet i Saint Kitts og Nevis fått en plass på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Det dreier seg om Brimstone Hills Fortress Nasjonalpark, et stykke gammel koloniarkitektur som forener hele tre verdensdeler. Fortet ble tegnet av britiske kolonister og bygd av afrikanske slaver på en karibisk øy. Det er et imponerende og godt bevart minne om de europeiske imperienes ekspansjon, om afrikansk slavehandel og opprettelsen av nye samfunn på det nordamerikanske kontinentet. Nasjonalparken er spennende både på grunn av den historiske betydningen og den storslåtte utsikten over kysten og havet som fortet tilbyr på den 230 meter høye vulkanske Brimstone Hill.
Er man interessert i øyenes opprinnelige indianske befolkning, bør man dra vestover fra hovedstaden Basseterre på Saint Kitts. Først kommer man til Bloody Point, der over 2000 indianere ble nedslaktet i 1626, da en forelsket indiansk kvinne hadde sladret til sin engelske kjæreste om indianernes planer om å angripe engelskmennene. I tre dager etter at ugjerningen fant sted, rant Bloody Point River full av blod, blir det hevdet. Det eneste fysiske minnet er et vaklevorent skilt som forteller om den blodige begivenheten. Fortsetter man turen litt lenger mot vest, kommer man til Old Road Town, der de første engelskmennene gikk i land. Litt utenfor byen står en kjempesvær svart stein, der en indianer for flere hundre år siden hogde inn bildet av to menneskelignende figurer. Man tror at steinen ble brukt til religiøse formål.
En reise til Saint Kitts og Nevis ville ikke ha vært komplett uten et besøk på den lille naturskjønne Nevis. Her er tempoet om mulig enda mer tilbakelent enn på Saint Kitts. Man kan se det meste av øya på en dagstur. Da kan man få sett både de gamle koloniherrenes sukkerplantasjer, falleferdige steinkirker, palmebevokste strender og øyas sentrum Nevis Peak, med en eventyraktig tåkeinnhyllet spiss som fikk Columbus til å tro at denne tropiske fjelltoppen var dekket av snø.