På den smale landtangen som forbinder Nord- og Sør-Amerika, ligger det grønne paradiset Costa Rica. Landets kyster mot Stillehavet og Det karibiske hav er prydet av lange, hvite sandstrender avbrutt av grove klipper, mangrovesumper og billedskjønne laguner. Fra nord til sør løper Costa Ricas ryggsøyle, en fjellkjede av aktive og utslokte vulkaner omgitt av tropisk regnskog. Den helt utrolige naturen, det rike dyrelivet og befolkningens rolige livsnyterstil gjør Costa Rica til det perfekte reiselandet.
Costa Rica er et smalt land mellom Nicaragua og Panama med kyster mot Stillehavet og Det karibiske hav. Med unntak av det nordøstligste hjørnet er landet fjellrikt med mange vulkaner. Noen av dem er aktive. Naturen i Costa Rica er ekstremt avvekslende. Her finnes alt fra tropisk regnskog, løvskog, tørre områder og mektige sumper til hvite palmestrender og brusende elver. En stor del av landet er utlagt til nasjonalparker som gir den store mangfoldigheten av planter og dyr beskyttelse. Costa Ricas mange dyrearter omfatter brøleaper, edderkoppaper, dovendyr, tukaner, over hundre forskjellige sommerfuglarter og de store havskilpaddene som hver vår legger egg på Nicoya-halvøyas strender.
Langt de fleste av Costa Ricas 4,8 millioner innbyggere er mestiser, med både europeere og indianere blant forfedrene. Dessuten bor der en liten afrikansk minoritet ved den karibiske kysten og noen svært få indianere i avsidesliggende fjellområder. Costa Rica deler det spanske språket og den katolske troen med resten av Latin-Amerika, men ellers skiller landet seg en del fra naboene. Den demokratiske tradisjonen og den politiske stabiliteten er et unntak i denne urolige regionen, og Costa Rica er Mellom-Amerikas mest industrialiserte land. Dessuten er landet så nøytralistisk at det ikke er mulig å finne en eneste soldat her. Hæren ble avskaffet etter en kortvarig, men blodig borgerkrig i 1948. Kostarikanerne er stolte av sitt uproblematiske levevis og bruker uttrykket "pura vida", som best kan oversettes med "rent liv" eller "ekte liv", om nesten alt. Uttrykket henger sammen med en livsfilosofi av fellesskap, glede og livsnytelse.
I tiden før europeiske sjøfarere vendte oppmerksomheten mot de amerikanske kontinentene, lå Costa Rica mellom de kjente indianske høykulturene mayaene mot nord og inkaene mot sør, men var ikke selv så høyt utviklet. Da Columbus gikk i land i 1502, bestod befolkningen av små, spredte stammer. Forkjærligheten for yppige gullsmykker hadde kostarikanerne til felles med de store indianersivilisasjonene, og Columbus lot sin beundring skinne igjennom i det navnet han gav det nyoppdagede landet. Costa Rica betyr "Den rike kysten". Etter Columbus' korte besøk begynte en spansk kolonisering langsomt å ta form etter hvert som erobrerne fikk kjempet seg igjennom den ufremkommelige jungelen. Inntil 1821 var Costa Rica en spansk koloni, men deretter inngikk landet som del i det meksikanske keiserdømmet. Den endelige selvstendigheten kom i 1839. Nesten med en gang deretter ble Costa Rica et imponerende forbilde på rolig, demokratisk statsforvaltning. Den kortvarige borgerkrigen i 1948 og en viss andel i regionenes tradisjon for skandaler og sosiale spenninger er hittil de eneste avbrytelsene i Costa Ricas velfungerende demokrati.
Nesten alle som reiser til Costa Rica, er enige om at det er et av Latin-Amerikas vakreste land. Den fantastiske naturen og den vennlige befolkningen fortryller alle som våger seg inn i det jungelkledde fjellandet. Hovedstaden San José ligger på et høydedrag og drar nytte av fjellområdenes vedvarende vårlige klima. Stemningen er varm og levende, og de tettliggende severdighetene inkluderer La Sabana-parken, gullmuseet, Metropolitan-katedralen og ikke minste de mange forskjellige formene for arkitektur som preger byen. Ikke langt fra San José venter naturopplevelsene. Iruzu er med sine 3800 meter landets høyeste vulkan. Den har hele fire kratere, men særlig det store hovedkrateret med en diameter på over tusen meter er fortryllende, med en innsjø full av skinnende grønt vann. Vulkanen hadde sitt siste utbrudd i 1963.
Nasjonalparker er en god måte å oppleve den vakre kostarikanske naturen på og bør være et fast punkt på enhver reise til Costa Rica. Nasjonalparken Braulio Carrillo ligger i høylandet mellom San José og kysten og er en såkalt tåkeregnskog. Denne spesielle typen regnskog oppstår ved tropiske fjell med lavthengende skyer og svært høy luftfuktighet. Tortuguero-nasjonalparken nås best til vanns, og etter en fantastisk båttur gjennom den tett regnskogen og blant brøleaper, dovendyr og tukaner i trærne langs elva kan man innkvartere seg på en lodge midt inne i jungelen. Denne parken er også en svært viktig yngleplass for suppeskilpadder (den grønne havskilpadden) og en rekke andre sjeldne havskilpadder.
En ferie i Costa Rica kan få et kulturhistorisk element i den gamle byen Cartago, som er landets religiøse midtpunkt. Byens store kirke er hjemsted for landets skytshelgen "la Negrito" og fylt med krykker og andre hjelperedskaper til minne om de mange miraklene helgenen har utrettet. Andre spennende severdigheter er de gamle indianske ruinene i Ujarras, Orosi-klostret bygd i den gamle kolonistilen, Orosi-dalen med de mange varme kildene, Arenal-vulkanen, som er en av verdens mest aktive, Lankester Garden, der over 800 forskjellige orkideer slåss om de betatte turistenes oppmerksomhet, og naturligvis de mange fine badestrendene.