Nicaragua
Reis til Nicaragua
Merk suset ved livet i vulkanenes skygge på den lille vulkanøya Ometepe. Bli smittet av revolusjonsstemning blant pasjonerte murmalerier i universitetsbyen León. Føl fortidens nærvær ved Managua-sjøen, der en liten gruppe menn og kvinner for 6000 år siden har satt tydelige spor i det den gang bløte vulkanske slammet. Nicaragua har alt, og borgerkrigene og urolighetene sluttet for årtier siden.
Innbyggere
7,1 mill.
Hovedstad
Managua
Språk
Spansk
Nicaragua
Nicaraguas geografi og klima
Nicaragua er Mellom-Amerikas største land, men samtidig det tynnest befolkede. Landet deler grenser med Honduras og Costa Rica og har kyster mot Det karibiske hav og Stillehavet. Nicaraguas nordvestlige hjørne er fjellrikt med en del vulkaner. Vulkanutbrudd og jordskjelv er velkjente trusler her. Men vulkaner betyr også fruktbar jord, og dette området er landets tettest befolkede og spekket med kaffe- og sukkerrørsplantasjer. Stillehavskysten består av varmt og fuktig lavland, mens området fra den karibiske kysten og et godt stykke inn i landet er mer ugjestfritt lavland med sumper, regnskog og et virvar av elver. Kysten langs Det karibiske hav er sumpet og mangrovebevokst. Denne kyststrekningen blir kalt Miskitokysten etter områdets indianske befolkning, miskito-indianerne, som har sitt eget språk og sin egen historie. Miskito-indianerne deler den rikelige plassen med aper, pumaer, jaguarer, tukaner, krokodiller og firfisler.
Språk og befolkning i Nicaragua
Nicaraguas 7,1 millioner mennesker snakker hovedsakelig spansk, bekjenner seg til den romersk-katolske religionen og bor i fjellområdene eller ved stillehavskysten. Tre fjerdedeler av nicaraguanerne er mestiser (av blandet europeisk og indiansk herkomst). Resten er europeere, indianere eller afrikanere. Storparten av afrikanerne bor ved den ellers tynt befolkede karibiske kysten og har kulturelt mer til felles med de karibiske øyene enn med resten av Nicaragua.
Nicaraguas historie
Da Columbus kom til Nicaragua i 1502, var det befolket av ikke akkurat høyt utviklede indianerkulturer som levde av jakt. Disse kulturene gikk til grunne da den spanske koloniseringen kom i gang fra 1522. Områdene fra vestsiden av fjellskråningene og ned mot Stillehavet ble utnyttet, men ellers fikk Nicaragua ikke mye oppmerksomhet og ble værende et utkantområde i den store spanske kolonien med sentrum i Guatemala. Koloniherrene ble kastet på porten i 1821, og den egentlige selvstendigheten kom i 1838 etter et kort forbund med de øvrige mellomamerikanske landene. Etter selvstendigheten fulgte politiske konflikter, skiftende diktaturer og USA-okkupasjon i flere omganger. USA fikk tilkjempet seg stor økonomisk og militær makt, som varte ved også etter at okkupasjonene hadde opphørt og under de etterfølgende diktaturene under den mektige Somoza-familien. I 1962 ble det opprettet en frihetsbevegelse med navn etter den myrdede USA-motstanderen Sandino, og i mange år førte sandinistene en utrettelig kamp mot diktatoren, som endte med å flykte til USA og overlate landet til frihetskjemperne.
Overgangen fra diktatur til demokrati betydde likevel ikke fred og ro for Nicaragua. Det var splittelse mellom marxistiske og mer moderate krefter i sandinistbevegelsen og motstand blant noen av befolkningsgruppene. Den munnet ut i uroligheter på grensen til borgerkrig. Det hjalp heller ikke på fredsommeligheten av USA fortsatte å blande seg inn med økonomiske sanksjoner og hjelp til sandinistenes motstandere, som kalte seg contras. Sandinistene beholdt makten til 1990 og fikk forbedret sosiale forhold som helse, boligproblemer og utdannelse til tross for deres ufine behandling av indianerne. I 1990 kom enden på sandinistenes styre da opposisjonens kandidat Violeta Chamorro vant det FN-overvåkede valget overbevisende.
Severdigheter i Nicaragua
Nicaragua er berømt for sin historie med lidenskapelige revolusjoner mot spanske koloniherrer og undertrykkende diktaturer og for sin vakre natur med billedskjønne vulkaner og innsjøer. På en reise til Nicaragua kan man komme helt tett innpå begge deler. Masaya-vulkanen mellom Nicaraguas to store sjøer, Managua og Nicaragua, er vakker og fryktinngytende og sender stadig ut skyer av damp og støv. Spanierne trodde at vulkanen var inngangen til helvete, men omgivelsene nærmer seg snarere det paradisiske, med flere kratersjøer i de omkringliggende vulkanene, der man kan svømme mellom overdådige plantemengder som nyter godt av den fruktbare vulkanjorden. Sørøst for Masaya-vulkanen ligger Mellom-Amerikas største sjø, Nicaragua-sjøen, med verdens største øy i en innsjø, Ometepe-øya. Den oppstod etter to vulkaners utbrudd midt i innsjøen, og Ometepe er stedet å nyte livet ved stranden, klatre på aktive vulkaner eller utforske eldgamle indianske statuer og helleristninger.
Vil man heller bruke sin ferie i Nicaragua til å svømme i havet, kan man finne det perfekte strandparadiset på Islas de Maiz. På disse to såkalte mais-øyene er livsrytmen avslappet, vannet lunt og klart, sanden myk og hvit, og skyggen fra kokospalmene en velkommen pause fra den iherdige solen. Reiser til Nicaragua kan også konsentrere seg om landets kolonitid. Den eldste kolonibyen Granada klemmer seg inn mellom Nicaragua-sjøen og vulkanen Mombacho og er en absolutt nødvendighet hvis man vil ha innsikt i koloniarkitektur og har lyst til å oppleve gammeldags sjarm med pastellfargede fasader og hestevogner i gatene. Byen León ble grunnlagt av conquistadoren Francisco Córdoba få måneder etter Granada. Byen er Nicaraguas kulturelle sentrum og ånder av historie.
