Chile er ekstremenes land. Her er iskalde polarområder, skyhøye fjell og en av verdens tørreste ørkener. Chile utgjøres av en smal, over 4000 km lang stripe land mellom Andesfjellene og Stillehavet, men landet er bare få steder mer enn 200 km bredt. Naturen er veldig variert og blir vernet i atskillige nasjonalparker med lamaer, nandu-strutser, flamingoer, seler og pingviner. En dose god, gammeldags mystikk kan hentes på Påskeøya med de gigantiske steinfigurene 3600 km fra fastlandet.
Det lange, smale Chile grenser opp til Peru, Bolivia og Argentina. Andesfjellene løper gjennom hele landet og dekker omkring halvparten av landets bredde mot øst. Chile dekker flere klimasoner og kan inndeles i tre forskjellige regioner etter natur og klima. Det nordlige Chile er et av jordens tørreste områder. Her ligger den store, golde Atacama-ørkenen og dekker over betydelige kobberforekomster i jorden. Klimaet her er varmt og subtropisk. Les mer her og se temperaturer: Klima og vær Chile. Den sentrale delen av Chile er en 1000 km lang dal med subtropisk klima med vinterregn. Her bor to tredjedeler av befolkningen på 16 millioner mennesker, det dyrkes mais, hvete og tobakk, og rundt Santiago lages den berømte chilenske vinen. Mot sør blir klimaet kjøligere. Her er det store skoger, rikelig med nedbør hele året og en liten befolkning som lever av saueavl og fiske. Den aller sørligste delen av Chile, Tierra del Fuego eller Ildlandet, har antarktisk klima og en labyrintisk skjærgårdskyst med fjorder, halvøyer og øyer. I tillegg til den lille stripen med fastland kontrollerer Chile den legendariske Påskeøya og noen andre småøyer i Stillehavet. Chilenerne gjør også krav på et relativt stort stykke av Antarktis, som også Argentina og Storbritannia er interessert i.
Hovedreligionen i Chile er, som i de fleste søramerikanske land, katolisisme. De fleste chilenere er av blandet europeisk og indiansk herkomst. 5 prosent er indianere, og de fleste av disse er forvist til landets fattigste områder. Da spanierne begynte å ankomme Chile, var forskjellige indianerstammer spredt over hele landet. Mot nord levde aymara- og quechua-indianerne, som var en del av de berømte søramerikanske høykulturene og et århundre før europeernes ankomst hadde kommet til å høre under inkaene. Indianerne i det sentrale Chile gjorde hardnakket motstand mot de nyankomnes erobringstokter, mens stammene i Ildlandet ble utryddet nesten med det samme. Til tross for indianernes motstand endte også Chile som spansk koloni da Santiago ble grunnlagt i 1541. Det langstrakte landet ble administrert fra Lima inntil 1818, da iren Bernardo O’Higgins gjorde Chile til en republikk med seg selv i spissen. O’Higgins ble kastet ut av den chilenske overklassen i 1823, og deretter fulgte noen uroligheter som snart ble nedkjempet, og overklassen fikk sin vilje med en ultrakonservativ regjering de neste 100 årene. Dermed var lov og orden sikret for den herskende klassen, mens underklassen måtte ofre sine politiske rettigheter.
Mellom de to verdenskrigene vekslet Chile mellom demokratiske regjeringer og militærkupp, og ved valget i 1970 ble rekken av mer eller mindre konservative regenter brutt. Folkefronten med Salvador Allende som frontfigur vant valget og begynte å innføre sosialistiske reformer. Dette var verken overklassen, middelklassen eller USA begeistret for, og Allendes regjeringstid ble en tid med streiker, uroligheter og økonomiske sanksjoner fra USAs side. Etter tre år var landet i et stort kaos, og militæret tok makten og slaktet ned Allendes tilhengere. Lov, orden og økonomi ble gjenopprettet under militærstyret og general Pinochet, riktignok under heftige protester fra utlandet på grunn av deres tøffe regjeringsmetoder. Etter 15 års diktatur sendte et valg i 1988 Pinochet ut av presidentsetet, og Chile har siden da vært regjert av demokratisk valgte presidenter. I 2006 ble Sør-Amerikas første kvinnelige president valgt, nemlig Chiles Michelle Bachelet.
Naturopplevelser behøver man ikke lete lenge etter på en ferie i Chile. Mot nord preger ørkenen landskapet, og her finner man blant annet den særpregede Valle de la Luna, Månedalen. Her har tidens bevegelser i jordskorpen skapt de mest bisarre klippeformasjoner, og fra toppen av de enorme sandklippene kan man nyte en uforglemmelig solnedgang. I Atacama-området finnes en kjempemessig saltslette, og dessuten Chaxa-lagunen, som er tilholdssted og hekkeplass for tusener av rosa flamingoer. Lenger mot sør omkring byen Puerto Montt finnes det såkalte sjøhøylandet. Dette er et utrolig vakkert naturområde med mange dypblå innsjøer omgitt av fjell og vulkaner. En av de fineste vulkanene er den iskledde Osorno. Den størkende lavaen fra den har vært med på å forme alle bekkene og fossene som omgir den. Den chilenske skjærgården ved Sør-Amerikas sørspiss kan med sine mange fjorder og kanaler oppleves best fra havet. Om bord på et cruiseskip kan man komme helt nær isbreer, isfjell, urskoger og det rike dyre- og fuglelivet.
Vil man ha en god porsjon mystikk på sin reise til Chile, bør man dra langt ut i Stillehavet til den legendariske Påskeøya. Vitenskapsmenn og oppdagelsesreisende har gjennom årene spekulert seg gule og blå på grunn av øyas imponerende store steinstøtter. De kolossale "moaiene" finnes rundt omkring på den lille øya og har mer enn noe annet stått som symbol på øyas myteomspunne historie og kultur.
Reiser i Chile betyr storslått natur, spennende byer og en vennlig, imøtekommende stemning. En av Chiles moderne, interessante byer er Santiago med sin flotte beliggenhet i en bred dal mellom de snødekte Andesfjellene og den gamle havnebyen Valparaiso med sine fargerike hus fra kolonitiden. Like ved Valparaiso ligger det kjente strandområdet Viña del Mar. Byen kalles også Ciudad Jardín (hagebyen) på grunn av den subtropiske vegetasjonen av palme- og banantrær.