Marokko

Deler av det nåværende Marokko har vært underlagt både Fønikia, Kartago og Romerriket. Men ingen av disse antikke rikene fikk ordentlig makt over Marokkos sta berbere. Det gjorde til gjengjeld araberne, som er de erobrerne som har hatt størst innflytelse på landet slik vi kjenner det i dag. Araberne kom hit på slutten av 600-tallet og brakte med seg islam, som skapte grobunn for en omfattende kulturell oppblomstring. Deretter fulgte en sann perlerekke av skiftende islamske dynastier, alle med storslåtte byggverk på samvittigheten. Det gjelder blant annet almoravidene som hersket i Marrakech, og de strengt religiøse almohadene, som spredte seg utover hele Nord-Afrika.

På 1800-tallet begynte Frankrike og Spania å vise interesse for de nordafrikanske landene, og det endte i 1912 med en deling av Marokko i en fransk og en spansk del. Først i 1956 fikk landet sin uavhengighet, og den tidligere sultan Muhammed V ble Marokkos første konge. Franskmennene hadde sendt ham i eksil til Korsika og Madagaskar på grunn av hans store aktivitet i uavhengighetskampen, men han fikk altså lov til å komme tilbake da franskmennene trakk seg ut av landet. Marokkos første år som uavhengig stat var preget av politiske uroligheter og sammenstøt mellom de politiske partiene og kongen fordi partiene mente at kongen blandet seg for mye i det politiske liv. I 1976 ble det Marokkos tur til å prøve seg i rollen som erobrer. Det gikk ut over Vest-Sahara (tidligere Spansk Sahara) og foregikk under det eufemistiske navnet «Den grønne marsjen». Vest-Saharas frigjøringsbevegelse Polisario har hele tiden siden prøvd å kaste marokkanerne ut igjen, men fremdeles er områdets tilhørighet uavklart. Situasjonen i Vest-Sahara har gjort forholdene til nabolandene noe spent, og kanskje derfor har Marokko lenge prøvd å bli medlem av EU. Hittil har dette bare ført til en status som assosiert medlem.

På 90-tallet ble det gjennomført en politisk liberalisering som blant annet overførte en del innflytelse fra kongen til de politiske partiene og ga kvinner en (litt) bedre rettsstilling. De politiske endringene tok likevel først fart for alvor etter «Den arabiske våren», som fra desember 2010 spredte seg til mange arabiske land. Opprørsstemningen nådde Marokko i februar 2011 med demonstrasjoner i flere byer og krav om mindre makt til kongen. Marokko var det første landet hvor folkets protester resulterte i en demokratisk folkeavstemning. Det skjedde 1.juli 2011 og endte med en ny grunnlov som, i hvert fall på papiret, overførte en del makt fra kong Muhammed VI til den nyvalgte statsminister Abdelilah Benkirane.

Marokko er full av byer som på et eller annet tidspunkt har vært hovedstad. Fez er den eldste av disse og ble grunnlagt på 700-tallet, kort tid etter arabernes ankomst til landet. Fez´ gamle bydel er i dag den største middelalderbyen i den islamske verden, og myriadene av småbutikker, moskeer, keramikkverksteder og esler lastet med alskens varer kan være overveldende. Du kan saktens bruke et par dager i dette sjarmerende kaos av en medina. Men er du mer interessert i klassiske severdigheter, kan du besøke den fredfylte islamskolen Sahrij Medersa med det store bassenget  i patioen, byens grunnlegger Moulay Idriss´  mausoleum og det kjempemessige palasset Dar Glaoui med privat koranskole, hammam, gravplass og stallbygninger. Dessuten er den gamle hovedstaden hjemsted for verdens eldste universitet, al-Qarawiyyin fra 859, som ennå er i bruk.

1100-tallets almoravid-imperium plasserte hovedstaden sin i Marrakech, og byen utstråler fremdeles eventyr og mystikk. Start for eksempel din oppdagelsestur på byens hovedplass, Djemaa el-Fna, og fortsett derfra ut i labyrinten av markeder (souk´er) som omgir plassen. Se også Bahia-palasset med dets overdådighet av mosaikker og utskjæringer, og Koutoubia-minareten som kneiser over Marrakech´ største moské. Landets tredje kongeby, Meknes, blir kalt Marokkos Versailles, et tilnavn den har fått på grunn av sultan Moulay Ismails mange praktfulle palasser og moskeer bygd på1600-tallet. Her skal du se den vakkert utsmykkede Bab el-Mansour-porten og de enorme stallbygningene med det effektive underjordiske kjølesystemet. Avslutt ved Ismails grav, som er et sant praktstykke av marokkansk kunsthåndverk. Alle de tre nevnte byene er på UNESCOs liste over verdens kulturarv, i likhet med ruinbyen Volubilis med de romerske søylene og buegangene som er vakkert plassert i de bølgende marokkanske åsene. Glem heller ikke Casablanca som en viss herr Bogart og frøken Bergman gjorde berømt. Byen er en moderne storby med fart på både økonomi og kultur og med et kosmopolitisk preg som stammer fra tiden som fransk protektorat. Foretrekker du strandliv, kan du dra til Agadir i det sørlige Marokko. Byen er landets badedestinasjon nummer én og har hele 300 solskinnsdager i året.