Snapshots fra Transsylvanien
Rumænien er overraskelsernes land
Af Jeanne Tost
I den exceptionelt smukke region Transsylvanien lever 50 % af befolkningen fortsat på landet i små landsbyer. Her dyrker man sin jord med hestekraft og plovskær og har høns og køer i forhaven. Samtidig har rumænerne parabolantenner på taget, en mobiltelefon i lommen og adgang til verdens 3. hurtigste internet. Her får du fem finurlige facts om Rumænien.
Se alle vores rejser til Rumænien
Monument til leje
Romanias turistråd har til alle tider hatt et praktisk syn på tilbud til lokale og internasjonale turister. Generelt gjelder det at man kan leie seg inn i nærmest alle landets monumenter til arrangementer og selskaper. I Ceauşescus monumentale Parlamentspalass kan man eksempelvis leie lokaler som alt etter størrelse koster fra 5000 til 20 000 euro. Og det verdensberømte Dracula-slottet i Bran har en ganske pragmatisk forhistorie, idet det kommunistiske turistrådet i 1950-årene måtte finne et egnet slott å vise frem til den etter hvert voksende skaren av turister som var interessert i grev Dracula. Den "ekte" grev Dracula, Vlad Tepes, bodde på et avsidesliggende slott med hele 1400 trinn som man måtte forsere for å komme inn i slottet. Derfor falt valget på slottet i Bran, siden det både lå i nærheten av Bucureşti og lufthavnen og ikke minst passet nesten perfekt til slottet i romanen "Dracula" av Bram Stoker.
Sauegjeter på deling
Mange landsbyer slår seg sammen og leier en sauegjeter når det er tid til å føre sauene på beite. Mange familier eier ikke nok sauer til at det kan lønne seg å passe dem selv på full tid – løsningen er derfor å samle alle sauene sammen til en hel flokk, som så kan passes av en leid gjeter. Dessuten er det også gjeterens jobb å lage ost av sauemelka på beitestedet; den blir hentet med tilbake til landsbyen av utsendte landsbybeboere.
Søreuropeisk slektskap
Selv om Romania ligger i Øst-Europa omgitt av lutter slavisktalende land, stammer det rumenske språket fra latin, og rundt 70 prosent av ordforrådet har latinske røtter. Har du erfaring med noen av de andre romanske språkene, som spansk, fransk eller italiensk, kan du til tider gjette deg til betydningen. Kan du telle uno, dos, tres på spansk, vil det her lyde kjent: unu, doi, trei. Strand er plajă (spansk: playa), øl er bere (fransk: bière), vin skrives rent faktisk "vin", og god kveld lyder buna seara (italiensk: buona sera). I de større rumenske byene hersker det en utpreget søreuropeisk atmosfære som hos språkslektningene, med livlige plasser og kaféliv med utendørs servering.
Vin i 6000 år – nå med franske druer
Romania har verdens 12. største vinproduksjon og en mer enn 6000 år lang tradisjon for vindyrkningens kunst. Kuriøst nok bruker rumenske vinprodusenter i dag primært franske druer, for de opprinnelige rumenske druesortene gikk tapt i slutten av 1800-tallet på grunn av sopp- og insektangrep. Landet har også tradisjon for å lage godt øl – og et plommebrennevin som kan fås med fra 25 og helt opp til 90% alkohol!
Trafikkregler for hester
Det er aldri kjedelig å kjøre i Romania, siden størstedelen av veinettet fortsatt utgjøres av motortrafikkveier og landeveier. Disse fører gjennom store arealer av idyllisk og uoppdyrket høy- og lavland med blomsterenger, skoger, fjell, daler og små landsbyer, der mange lever som for hundre år siden. Hver familie i landsbyene eier som oftest en hest, som både brukes til landbruk og til transport, og man kjører derfor uvegerlig forbi hestetrukne vogner underveis. Flere og flere i de større byene får imidlertid biler, og det har derfor vært nødvendig å innføre spesielle trafikkregler for kjøring med de 100 000 hestevognene som offisielt er registrert i landet – de skal for eksempel kjøre med nummerskilt og ha enten lys eller reflekser påmontert vognen.
Du kan lese mer om Romania her:
Rundreiser Romania - Bilder Romania - Vaksinasjon Romania - Klima Romania