Gjennom tidene har Albatros bidratt med katastrofehjelp og utviklingsprosjekter, både gjennom større organisasjoner som Kirkens Nødhjelp og Røde Kors, men også mindre, lokale organisasjoner. Vi foretrekker å involvere oss i prosjekter som vi selv kan styre, så vi kan selv se hvordan midlene kommer til nytte.

Vår målsetning er at prosjektene helst skal ha forbindelse med vår egen tilstedeværelse og forbedre forholdene i nettopp disse områdene. Det første vi ser på er arbeidsforholdene for våre ansatte, utdanning av lokalbefolkningen og lokalsamfunnet. Vi bygger skoler, brønner, utarbeider utdanningsprogrammer og undersøker de aktuelle behov. Det kan være rent drikkevann, komfyrer eller treplanting. I Masai Mara plantet vi opp mot 20 000 trær på iløpet av noen år, for å veie opp for avbrenning av trær.

I Sør-Afrika støtter vi landsbyer i nærheten av våre Kruger Camps, og samtidig er vi med på å bekjempe krypskytteri. Paradokset oppstår når vi vet at det kan være innbyggere i disse landsbyene, som er involvert i nettopp krypskytteri. Derfor bruker vi  mye ressurser på å bevare neshorn og andre truede dyrearter, samtidig som vi har fokus på å skape gode arbeidsforhold, inspirert av våre egen arbeidskultur, som kan være ganskje ulik den lokale arbeidskulturen. Vi inviterer stadig lokale skoleklasser i Kruger med på safari, for å lære dem om naturvern og verdien av disse flotte områdene.

De siste 35-40 årene har Albatros bygget et enormt nettverk med hundrevis av kontakter over hele verden, som daglig vedlikeholdes fra vårt hovedkontor i København. Takket være våre mer enn 800 engasjerte reisledere, har vi også hatt muligheten til å være med på mange større og mindre hjelpeaksjoner, der vi har gjort en hurtig og effektiv innsats. I forbindelse med oversvømmelsen i Myanmar (Burma) spurte våre lokale partnere om vi ville være med på å fylle et turistskip med ris , som vi allikevel måtte avlyse da vi istedenfor sendte hjelp til dem som var strandet på en sandbank i elvens delta. For kun 50 000 kr kunne vi hjelpe raskere enn de internasjonale organisasjonene. I forbindelse med orkanen over Havana spurte vår lokalguide om vi kunne hjelpe de lokale familiene med noen tusen kroner, da de var dårlig stilt og tilsynelatende ikke fikk annen bistand. På samme vis sender vi hjelp til flere samarbeispartnere i den tredje verden. Det kan være et brent tehus i Nepal eller en forsvunnen fiskebåt i Sri Lanka. Våre tette forbindelser med lokalsamfunn betyr at vi innimellom får muligheten til å gjøre en stor forskjell, gjerne til en ufattelig lav kostnad. Det har selvsagt ikke så mye å gjøre med våre reiser og daglige forretning, men vi syntes selv at dette er med på å understreke vårt engasjement og det skaper samhold blant medarbeiderne.

Vårt eldste, pågående prosjekt er støtten til et folk i regnskogen i Borneo, kalt Penan. Prosjektet går nesten 3 år tilbake i tid og startet som en kampanje mot å kutte ned regnskogen, som de var bosatt i. I dag må vi nok erkjenne at vi tapte kampen mot ”bæredyktig” palmeolje, og etter hvert som andre interesseorganisasjoner ga opp, stod vi alene igjen med støtteaktiviteter, som vi har valgt å fortsette med.